Ny teknologi for klimatilpasning av jordbruket

Norge er i verdensfronten når det gjelder ny teknologi og det er viktig for å bidra til mer bærekraftig og klimatilpasset norsk landbruk i fremtiden. Dette var statsrådene Olaug Bollestad og Iselin Nybø helt samstemte om da de holdt sine åpningsinnlegg på NIBIO-konferansen 2019.

Norge har 3 % dyrkbar mark. Mat- og landbruksminister Olaug Bollestad understreket at det er vårt forvaltningsansvar, og etter hennes oppfatning, et verdispørsmål å skjøtte dette arealet best mulig. I følge ministeren innebærer det å ta vare på det unike ved norsk landbruk, som ved å produsere mat med lavest mulig klimautslipp og utvikle dyreraser og plantesorter godt tilpasset et endret klima.

Ny teknologi en nøkkelbrikke

– Ny teknologi vil være sentralt i møte med utfordringene vi står ovenfor, fremhevet Bollestad og fortalte videre at norske forskningsmiljøer er i verdenstoppen innen teknologiutvikling og norske bønder er ivrige etter å ta i bruk den nye teknologien. Bollestad henviste blant annet til den suksessrike bedriften Kverneland fra sitt eget hjemfylke Rogaland.

Mer klimasmart landbruk med ny teknologi

– Kanskje har vi blitt tvunget til å være kreative fordi vi ikke har hatt det beste utgangspunktet for å få ting til å gro her i landet, undret mat- og landbruksministeren. Deretter viste hun til at det er etablert en rekke norske oppstartsbedrifter innen landbruksteknologi de siste årene. Disse bidrar til mer effektiv produksjon og å skape mer klimasmart landbruk, sa ministeren og trakk frem jorddampbedriften SoilSteam som eksempel. Bollestad fremhevet at et landbruk for fremtiden trenger forskning, før hun la til at hun elsker droner og gjerne vil besøke Senter for presisjonsjordbruk ved NIBIO Apelsvoll.

Mat- og landbruksminister Olaug Bollestad påpekte at det er et forvaltningsansvar å forvalte matjorden vår på best mulig måte fremover. Ny teknologi kan bidra til dette. Foto: Ellen Hovland

Retorikk eller virkelighet?

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø stilte spørsmål ved om det virkelig blir et grønt skifte eller om vi kun bruker det som retorikk? Hun besvarte sitt eget spørsmål med å understreke at det blir ikke noe grønt skifte med røde tall. Derfor er det viktig å ha med hele samfunnet.

De viktigste verktøyene

– De viktigste verktøyene vil være forskning, utvikling og innovasjon, påpekte Nybø. Forskning kan og må spille en vesentlig rolle for å oppnå klimamålene, i tillegg til at samarbeidet mellom forskningsmiljøene og næringslivet må bli bedre. Dette vil skape et nytt og større marked for ny teknologi innen landbruk og en rekke andre sektorer. Et spennende eksempel på utviklingen innen selvkjørende fartøy og automatisering er byggingen av Yara Birkeland, verdens første selvkjørende skip som skal brukes til å frakte gjødsel på en langt mer miljøvennlig måte enn dagens transport.

Virkemiddel for styrket konkurransekraft

Iselin Nybø forklarte at en økende befolkning gjør at vi må dyrke mer mat på en mer klimavennlig måte. Deretter trakk hun frem den gode posisjonen norsk frukt og grønt allerede har. Hun viste til mulighetene som ligger i forskningsprosjekter som allerede er i gang, som roboter for mer effektiv innhøsting, dyrking av tomater i drivhus uten utslipp, norsk ruccolaproduksjon hele året, mer velsmakende kålsorter og norskproduserte kortreiste søtpoteter.

– Ny teknologi kan styrke vår konkurransekraft ytterligere, understreket ministeren for forskning og høyere utdanning.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø fremhevet ny teknologi som et virkemiddel til å styrke konkurransekraften til norsk frukt- og grøntbransje. Foto: Ellen Hovland

Kommentarer er stengt.

WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: